Google
 

Tidemand og Gude

 

Words of Wisdom in Norwegian
Dikt  og tekster på norsk

 

 

 

 

~ Livsveven ~

~ Ikke før veven har stilnet
Og skyttelen sluttet å gå
Vil Gud trekke teppet til side
Og la oss riktig forstå
At også de mørke tråder
som de lyse bånd
Var helt nødvendig for mønstret

 i Mesterens  mektige hånd ~

 

 

 

~ Amor Fati ~

Ikke som en Cæsar gjorde
Skal du med et sverd bevæbne
Deg mot verden, men med ordet
Amor Fati, elsk din skjebne

Denne formel skal du fatte
Som din sterkeste befrier
Du har valgt din sti i krattet
Ikke skjel mot andre stier

Også  fallet, også sviket
Hjelper deg som dine venner
Dine nederlag er rike Gaver
 lagt i dine hender

Engang skal du, tilfredsstillet
Av å bli din skjebne verdig
Vite: Dette har jeg villet
Alt som skjer meg, skjer rettferdig

Si da, når din levegledes
Grønne skog er gjennomvandret
Intet vil jeg annerledes.
Intet ønsker jeg forandret ~

Andrè Bjerke

 

 

 

~ Jeg har ikke levd forgjeves
hvis jeg har frelst et hjerte
fra å bli slitt i stykker
eller har lindret en smerte

eller hjulpet en redd liten fugl
hjem igjen til sitt rede -
da har jeg ikke levd mitt liv
helt forgjeves her nede ~

 

Inger Hagerup

 

 

 

 

~ Jeg ba Gud om styrke, men Han gjorde meg svak
Slik at jeg lærte beskjedenhet og ydmykhet

Jeg ba om hans hjelp for å kunne utføre store dåder
Men Han gjorde meg liten
Sånn at jeg kunne gjøre gode gjerninger

Jeg ba om rikdom for å være lykkelig
Han gjorde meg fattig, slik at jeg kunne bli ren

Jeg ba om alle ting slik at jeg kunne nyte livet
Han gav meg livet så jeg kunne nyte det

Jeg mottok intet av det jeg ba om –
Men derimot alt som var godt for meg

Mot mitt eget ønske ble mine bønner hørt
Jeg er en velsignet blant menneskene ~

~ Ukjent soldat i
Den Amerikanske Borgerkrig
1861-1865 ~

 

 

 

~ Men hva er skjønnhet?
Det er med skjønnhet som med godhet, vil jeg tro.
Det er i mennesket selv
At verdiene eksisterer, vokser og utfolder seg.
Det er i hjernen, sier Oscar Wilde
At valmuen er rød
At eplet dufter, og at lerken synger
- Ser en bort fra det som hender i sinnet
Hva blir da tilbake?

Og nettopp slik kunne skjønnheten manifistere seg
Også i fangeleiren
En sjelden gang, og i små, brå glimt
Stillheten som kunne senke seg over myrlandet
I en gitt stund
Som om all lyd var blitt enig om to minutters stillhet
For de døde
En klar og høstlig stjernekveld
Når vinden var gunstig
Så vi ikke merket nedfallet fra krematorieskorstenene
En sommerfugl som flagret mellom piggtrådene
Ugripelig som fargebrytningen
Gjennom et spektrum
Alt dette var stunder av skjønnhet
Som løftet oss opp
Av gjørmen, sviket og robotlivet
Som røpet at livet hadde mening
Men at veien fram
 Gikk gjennom vårt eget sinn ~



~ Herman Sachnowitz
Fra boken
Det angår også deg  ~

 

 

 

 

~ Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg
men også våkent lytte til kritikk

Hvis du kan ventetidens byrder bære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar
og møte hat – du ikke selv vil nære
men tie med hvor klok og god du var

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke – uten tanken selv som mål
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål

Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn

Hvis du kan våge alt på samme terning
et enkelt kast på livets spillebord
tape alt – og gjenoppta din gjerning
men aldri nevne tapet med et ord

Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: "Gi aldri opp"

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt
hvis du er alles hjelper, ingens tjener
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt

Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den
og – enda mer – du er en mann, min sønn~

 

Andrè Bjerke

 

 

 

~ Vi kan ikkje eige kvarandre.
Tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre.
Men vi kan låne kvarandre,
og gløyme levere tilbake ~

Arne Ruset

 



~ Liten sa:
Men når vi er døde og borte,
kommer du til å være glad i meg da?
Fortsetter kjærligheten?
Stor holdt rundt Liten,
der de sto og så ut i natten,
på månen i mørket
og de blinkende stjernene.
 - Liten, se på stjernene,
som de skinner og gløder.
Noen av stjernene døde for lenge siden,
 men fortsatt stråler de på aftenhimmelen,
 for du skjønner det, Liten,
at kjærligheten er som stjerneglansen,
 den slukner aldri ~

 

 

~ Kanskje vet du hva det vil si å brenne ;
 Stå i et flammehav,
og vite at denne brannen
 gjør all ulykke til aske,
og bare lar sannheten stå tilbake.
- Ingenting er så
velsignet som en slik ild ~

 

Kahlil Gibran

 

 

 

 

~ Langsomt blir allting til

Skapelsen varer evig

Mørket ble lys og lyset ild

og mennesket våknet en dag og sa:

Jeg vil

 

Langsomt blir allting til

Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn

Ingen kan måle vår fremtid

og ingen kan gi den navn

 

Men dette vet vi

at vi er med på å skape det evige livet

skape det ondt eller godt

 

Vi vil ikke tape

Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått

 

Mange var veiene. Det bar galt avsted

Styrken ble makt, og makten vold

Og mennesker trampet hverandre ned

Men alltid var drømmen den aller ytterste

virkelighet

 

Langsomt blir allting til

Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen

Hva er det vi vil?

 

Drømmer og utopier, sier de kloke menn

de som er kalde av hjertet

Hør ikke på dem lenger

Livet er ikke bare hus og mat og penger

 

Vi er bestandig på vei

bestandig et stykke lenger

alltid på vei mot menneskehetens seir eller

nederlag

 

Det haster, det haster idag

Vær utålmodig, menneske

Sett sine egne spor

Det gjelder vårt evige, korte liv

Det gjelder vår jord ~

 

Inger Hagerup

 

 

 

~ Ungdom er ikke en periode i livet,
det er en åndelig tilstand.
Det har ikke noe med Rosenrøde kinn,
Røde lepper eller Spenstige ben å gjøre.
 Det dreier seg om Vilje, Fantasi
og Følelser fulle av Livskraft;
Om at livets dypeste Kilder
hele tiden beholder sin Friskhet.

Ungdom betyr at du lar Motet
overvinne all engstelse og forsagthet,
At du foretrekker Eventyr og Spenning
 fremfor et behagelig liv.
Slike egenskaper forekommer vel så gjerne
hos en mann på seksti, som hos en gutt på tyve.
Det er ikke årene som gjør et menneske gammelt.
Vi blir gamle fordi vi svikter våre idealer.

Huden blir kanskje rynket med årene,
men blir du slipp på Begeistringen,
 får du rynker i Sjelen.
Bekymring, frykt og manglende selvtillit
Nedbøyer Hjerter
og gjør Ånden til støv.

Enten du er seksti eller seksten,
vil du alltid i ditt Hjerte
kjenne en dragning Mot Undringen
Denne usvikelige, barnslige Apetitten
på det som måtte Vente rundt neste hjørne
 Og Gleden over alt som har
med livet å gjøre.
Innerst i ditt og mitt Hjerte er det en radio.
Så lenge som den mottar
Budskap om Skjønnhet, Håp og Glede,
Mot og Kraft  fra andre mennesker
Og fra Gud –Så lenge holder du deg ung.


Når antennene er nede
Og din sjel dekkes av kynismens snø¸
og pessimismens is;
Da er du blitt gammel
selv om du bare måtte være tyve år.
Men så lenge antennene dine er oppe
Og klar til å motta Optimismens bølger,
Da kan du dø ung
Selv etter at du har blitt åtti år~

 

 

 

~ Legenden om Drømmefangeren ~



~ Siden urminnes tider har man fortalt
om gamle Farmor Edderkopp som skapte universet
- om hvor sørgmodig hun var over alle marerittene
 som hennes menneskebarn hadde.
Hun gikk til piletreet og ba om å få grener,
siden gikk hun til ørnen og ba om å få dens fjær.
Deretter bøyde hun grenene til en sirkel
 som inneholdt alle menneskene på jorden,
 og spant sitt nett av visdom rundt pilegrenene
 for å  fange opp alles mareritt.
Fader Sols morgenstråler brant siden
 bort nattens mareritt.
Dersom det fantes noen mareritt igjen,
ble de forvandlet til morgendugg
som sakte dryppet ned over fjærene
og tilbake til jorden ~

 

 

~ Millioner av sjøstjerner
ble en gang skylt i land under en storm.
Da stormen var over, begynte en mann
 å kaste dem på sjøen igjen, en etter en.
 En annen mann kom bort til ham og spurte:
~ Hvorfor gjør du dette?  Du kan ikke redde alle.
Det betyr jo ingenting at du redder noen få av dem....?
~Jo, svarte mannen.
~For Denne  sjøstjernen betyr det Alt ~

 

 

 

 

~ Hvis Jeg Fikk
Leve Livet Om Igjen…

 

~ Jeg ville våge å gjøre flere feiltagelser.
Jeg ville slappe mere av og  være mere smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser.
Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere fjell og svømme over flere elver.
Jeg ville spise mere is og færre bønner.
Jeg ville kanskje ha flere vansker, men færre innbilte.
 Ser du, jeg er en av dem som lever fornuftig og sunt.
Time etter time, dag etter dag.
Ah, jeg har hatt mine øyeblikk,
og hvis jeg skulle leve om igjen, ville jeg ha flere av dem.
Faktisk ville jeg prøve å ikke ha noe annet.
Bare øyeblikk. Det ene etter det andre,
i stedet for å  leve så mange år
med tanke på morgendagen.
Jeg har vært en av dem som ikke reiser noe sted
 uten et termometer, en varmeflaske,
en regnfrakk, en fallskjerm.
Hvis jeg skulle leve om igjen,
ville jeg reise med mindre bagasje.
Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen,
ville jeg begynne å gå barføtt tidligere om våren.
 Jeg ville danse mer.
Jeg ville unne meg selv flere runder på karusellen.
Jeg ville plukke flere tusenfryd ~


Nadine Starr (85)

 

 

 

~ Nederlag, mitt nederlag,
mitt skinnende sverd og skjold.

I dine øyne har jeg lest at å bli kronet
 er å bli slavelenket.

Og at å bli forstått er å bli jevnet ut.

Og at å bli høstet er bare å ha fyllt sine mål til randen,
 og deretter falle som en moden frukt
og bli fortært.

Nederlag, mitt nederlag,
min tapre følgesvenn,

Du skal høre mine sanger
og mine skrik og mine stillheter.

Og ingen annen enn du
skal snakke til meg om vingers slag,

og om å utfordre havet,

og om fjell som brenner i natten.

Og du alene skal bestige min steile klippesjel.

Nederlag, mitt nederlag, mitt udødelige mot.

Du og jeg skal le sammen med stormen,

og sammen skal vi grave graver
for alt som dør i oss.

Og vi skal stå i solen fulle av vilje.

Og vi skal være farlige ~


~ Kahlil Gibran ~

 

 



~ Om de beste herskerne

Vet folket bare at de eksisterer,

De nest beste blir elsket og lovprist,

De neste blir fryktet,

De etter dem igjen blir hånet.

Herskere som ikke har folkets tillit,

Vil mange miste troen på.

Og da tyr de til besvergelser!

Men når de beste herskerne

Har nådd sitt mål

Og fullført sin oppgave,

Vil hele folket si:

"Vi utrettet dette selv."


~ Lao-Tse,
6. Århundre f. Kr. ~


 


 ~ Jomfru Maria, med Jesusbarnet i sine armer,
bestemte seg for å stige ned på jorden
og besøke et kloster.

Alle munkene stilte seg i en lang kø,
 og hver og en trådte Stolt
framfor Jomfruen for å gi henne sin hyllest.
En deklamerte vakre dikt,
en annen viste henneIlluminasjoner til Bibelen,
 en tredje fremsa navnene på alle helgenene.
Og slik gikk det slag i slag,
Munk etter munk hyllet Jomfru Maria og Jesusbarnet.

Bakerst i køen stod
den mest unnselige munken i klosteret,
En som aldri hadde tilegnet seg
 tidens lærde tekster.
Foreldrene hans var enkle mennesker
som hadde arbeidetI et omreisende sirkus,
og alt de hadde lært ham
Var å sjonglere med noen baller i luften.

Da det ble hans tur,
ville de andre munkene avslutte hyllesten,
For den gamle sjongløren
hadde intet viktig å si,
Og han kunne gjøre
bildet av klosteret mindre tiltalende.
Men i dypet av sitt hjerte
følte også han en umåtelig trang
Til å gi noe til Jesus og Jomfruen.
Skamfull, og mens han følte
sine brødres misbilligende Blikk på seg,
 tok han noen appelsiner opp av lommen
Og begynte å kaste dem opp i luften,
Det var det eneste han kunne gjøre.

Det var i denne stund at Jesusbarnet smilte
Og begynte å klappe i hendene
Der han lå i Jomfru Marias fang.
Og det var mot ham  Jomfruen strakte armene ut,
Og han fikk holde Jesusbarnet ~


~ Fra Alkymisten
Av
Paulo Coelho ~

 

 


~ Gud, gi meg Sjelefred
til å godta det jeg ikke kan forandre,

Mot til å forandre det jeg kan endre,

Og Visdom til å se forskjellen ~

Frans av Assisi

 

 



~ Den Universelle Visdoms svar
på den menneskelige søken:

~Vi er her for at blive,
hvad vi innerst inde er ~

 

 

 

~ Løvetannens Bønn ~



~ Blås  på meg, barn!

Fang mine stigende stjerner

Og kikk på min gule sol

- som brenner i gressets

grønne himmel -

med alle de undrende øyne

La de små barn komme til meg

for de vet ikke hva ugress er ~


~ Harald Sverdrup ~

 

 

 

 

~ Man skal ikke plage andre

Man skal være grei og snill

Og forøvrig kan man gjøre hva man vil ~


~ Kardemommeloven ~

 


 


~Shang ya!


Jeg vil være din venn for alltid,
uten brudd eller svikt.
Når alle hauger er blitt sletter,
og alle elver har tørket ut.
Når det lyner og tordner om vinteren.
Når det snør og regner om sommeren.
 Når himmel og jord blir ett.
Før dette skjer,
vil jeg ikke skilles fra deg ~

 

 

 

 

~ Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,
eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
 Du støtt meg følgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;
eg sprett frå stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
 eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;
når somt der borte eg ser seg snu,
 eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt ~

 

 

 

~ Kan du smile gjennom tårer

Når din drøm blir knust til støv

Kan du skimte nye vårer

Gjennom høstens visne løv

Kan du miste dine venner

For din tanke og din tro

Og stå ensom når de brenner

Fellesskapets trygge bro

Kan du tilgi dem som smiler skjevt

Når det går deg i mot

Og skyter helvetes piler

I din såre hjerterot

Kan du glemme sorg og smerte

Hån og urett

Spott og svik

Uten bitterhet i hjertet

Ja, da er du meget rik ~

 

 

 

~ Skjønnheten er ikke et behov, men en henrykkelse.

Den er ikke en tørst munn,
 eller en tom og utstrakt hånd,

Men heller et brennende hjerte og en henrykt sjel.

Den er ikke et bilde du kan se,
eller en sang du kan høre,

Men heller et bilde du kan se
skjønt øynene er lukket
og en sang du kan høre
skjønt du stopper ørene til.

Den er ikke sevjen innenfor barken
 eller en vinge festet til en klo,

Men heller en have som alltid blomstrer
 og en engelskare som alltid flyr.

Skjønnheten er livet
når livet avdekker sitt hellige ansikt.

Men du er livet, og du er den som avdekker.

Skjønnheten er evigheten
som stirrer på seg selv i et speil.

Men du er evigheten og du er speilet ~

Kahlil Gibran

 

 

~I og med at jeg har levd lenge,
har jeg opplevd mange ganger,
ut fra bedre informasjon,
eller etter grundigere overveielse,
å måtte skifte mening,
endog i viktige spørsmål,
hvor jeg engang var sikker i min sak,
men siden kom til andre resultater.
Derfor forholder det seg slik at jo eldre jeg blir,
 desto større blir min tilbøyelighet
 til å tvile på mine egne standpunkter,
og vise større respekt for andres ~

 

Benjamin Franklin
1787

 

 

~ Men de hedrer av og til hvert medlem av stammen,
 ikke på  fødselsdagen,

Men heller for å anerkjenne vedkommendes evner,
bidrag til fellesskapet og personlige vekst.

 De feirer ikke at noen blir eldre,
men de feirer at noen blir bedre ~

 

Fra
Det virkelige folket

 

 

 

~ Vi  må prege livet

Mens vi har makt over det,

Slik at det ikke skal

Lukke seg

Når vi går ut av det

...uten spor ~


Karen Blixen

 

 

 

 

 

~ Med ønske
om en fortreffelig dag ~

 

 



 

~ Press Picture To Return To Menu ~



Site Copyright

 

 


 

 

 

artandpoems
Google