~ The Season of Winter ~
~Winter ~
~ Come close to me, oh companion of my full life;
Come close to me and let not Winter's touch
Enter between us.
Sit by me before the hearth,
For fire is the only fruit of Winter.
Speak to me of the glory of your heart,
for That is greater than the shrieking elements
Beyond our door.
Bind the door and seal the transoms,
for the Angry countenance of the heaven depresses my Spirit,
and the face of our snow-laden fields Makes my soul cry.
Feed the lamp with oil and let it not dim,
and Place it by you,
so I can read with tears what
Your life with me has written upon your face.
Bring Autumn's wine.
Let us drink and sing the Song of remembrance
to Spring's carefree sowing,
And Summer's watchful tending,
and Autumn's Reward in harvest.
Come close to me, oh beloved of my soul;
the Fire is cooling and fleeing under the ashes.
Embrace me, for I fear loneliness; the lamp is Dim,
and the wine which we pressed is closing Our eyes.
Let us look upon each other before They are shut.
Find me with your arms and embrace me;
let Slumber then embrace our souls as one.
Kiss me, my beloved, for Winter has stolen
All but our moving lips.
You are close by me, My Forever.
How deep and wide will be the ocean of Slumber,
And how recent was the dawn ~
Kahlil Gibran
~ Og alle våknet tidligere på grunn av det uvante lyset
i vinterdemringen, den underlige, himmelske stråleglansen.
Øyet undret seg - undret seg over den blendende hvitheten ~
F. London Snow av Robert Bridges
~ Announced by all the trumpets of the sky,
Arrives the snow, and, driving o'er the fields,
Seems nowhere to alight: the whited air
Hides hills and woods, the river, and the heaven,
And veils the farmhouse at the garden's end.
The sled and traveler stopped, the courier's feet
Delayed, all friends shut out, the housemates sit
Around the radiant fireplace, enclosed
In a tumultuous privacy of storm.
Come see the northwind's masonry.
Out of an unseen quarry evermore
Furnished with tile, the fierce artificer
Curves his white bastions with projected roof
Round every windward stake, or tree, or door.
Speeding, the myriad-handed, his wild work
So fanciful, so savage, nought cares he
For number or proportion. Mockingly,
On coop or kennel he hangs Parian wreaths;
A swan-like form invests the hidden thorn;
Fills up the farmer's lane from wall to wall,
Maugre the farmer's sighs; and at the gate,
A tapering turret overtops the work.
And when his hours are numbered, and the world
Is all his own, retiring, as he were not,
Leaves, when the sun appears, astonished Art
To mimic in slow structures, stone by stone,
Built in an age, the mad wind's night-work,
The frolic architecture of snow ~
Ralph Emerson
~ Midt i nakne tornebusken
Da istappene dryppende hang
Fra klippeveggen
Fløyter den glade gjerdesmett
Sin evige melodi
Selv når snøflak
Faller tett på vingene
Flyr hun lett
På tvers av bygen
Og synger sin sang ~
James Graham
~ Se nå snør det
Ja det gjør det
Tett i tett i tett
Snø i nakke, nese
Snø i hele fjeset
Se opp snør det
Ja det gjør det
Tett i tett i tett ~
~ Carl von Linné undra mykje over svalane.Kvar heldt dei til
om vinteren for eksempel? Han festa lit til folketrua. Som sa
at svalane gjekk ned på botnen av dei store innsjøane og blei der.
Ei natt utpå våren flaug dei ut av forestillingane våre og blei synlege
mot himmelen ~
Eldrid Lunden
~ Kom, lille hvide snefnug
og sæt dig på min pande
Fortæl om alle stjærnene
og alle jordens lande
Kom, lille hvide snefnug
og hils på mine hænder
Fortæl mig hvor du kommer fra
og hvor din rejse ender
Kom, alle hvide snefnug
og læg jer her på bakken
så jeg kan gi min storebror
en snebold midt i nakken ~
Halfdan Rasmussen
~ Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski
Nå lyser det så fagert i heien
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
Mot store, hvite skogen tar jeg veien
I fykende vei, jeg baner meg vei
Blant vinter kledde stubber og steiner
Den susende vind meg stryker om kinn
Og snøen drysser ned fra lave grener
De vinger på fot gir liv og lyst og mot
Nå stevner jeg mot høyeste tinden
Alt tungt og alt trått alt smålig og grått
Det stryker og det fyker vekk med vinden
Og når jeg så opp og skuer jeg fra topp
Den lyse dal med skoglier blandet
Da banker mitt bryst jeg jubler med lyst
Jeg elsker å jeg elsker dette landet ~
~ Beneath its snowy mantle cold and clean
The unborn grass lies waiting for its coat to turn to green
The snowbird sings the song he always sings
And speaks to me of flowers that will bloom again in spring
When I was young my heart was young then, too
And anything that it would tell me, that's the thing that I would do
But now I feel such emptiness within
For the thing that I want most in life's the thing that I can't win
Spread your tiny wings and fly away
And take the snow back with you where it came from on that day
The one I love forever is untrue
And if I could you know that I would fly away with you ~
~ Jeg ser på sneens hvite jag
bak vindu, vegg og dør
Så gammel som jeg er i dag
var aldri noen før
Nu raser kulden i meg selv
og i mitt bryst sner noe ned
Jeg får nok sikkert ro i kveld
men denne ro blir ingen fred
I stuen er en annen mann
vi to er gamle kjente nu
Han hersker over alle land
For mange er hans navn en gru
Hør majestetens vinterslag
omkring min vegg og mot min dør
Så gammel som jeg er i dag
var aldri noen før ~
Jens Bjørneboe
~ I'll give you lilacs in winter blue skies every day
I'll give you kisses to warm you then I'll love your cares away ~
~ Sneen daler lett og fin og strøk blidt mot ruten min
i morges da jeg drømte på min pute
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå
snart var det tusen barnespor der ute
Og vi tenner våre lykter når det mørkner
og når alle lyder pakkes inn i vatt
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner
Kanskje lyser de til kvelden sier Go' natt
Først så trakk vi kjelken opp på en diger bakketopp
så suste vi avsted langt utpå jordet
Og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen
Så lo vi mens vi akte, små og store
Og vi tenner våre lykter når det mørkner
og når alle lyder pakkes inn i vatt
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner
Kanskje lyser de til kvelden sier Go' natt
Vi har bygget oss et slott som vi syns ble stort og flott
med prinser og med snedronning så vakker
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld
Vi ser på himlen at det lir og lakker
Og vi tenner våre lykter når det mørkner
og når alle lyder pakkes inn i vatt
Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner
Kanskje lyser de til kvelden sier Go' natt~
~ Endeløs hvithet
Og ubrutt stillhet
Skyer trevlet til blomster
Som langsomt snør meg ned
Mens hete tårer
Fødes bak lukkede øyelokk
Og fryser før de flyter
Ut av drømmene ~
Ana Blandiana
~ Det snør det snør
Tiddelibom
Det er det det gjør
Tiddelibom
Nå snør det mye mer enn før
Tiddelibom
Og hutte meg tu
Så kaldt det er
Tiddelibom
Jeg kjenner det her
Tiddeligbom
Jeg kjenner det på mine tær
Tiddelibom
Og hutte meg tu ~
~ Høgt oppi Lia der veit jeg et sted
det snør og det snør og det snør nesten ned
Det fins ikke veger, det snør og det snør
og ingen har vært der i jula før
Men nå kommer du og jeg og dompapen,
heisan og hopsan og trallalla
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen
heisan og hopsan og trallalla.
Hu Kari har kaker og mjølk på et brett
ved ruta der henger en strimmel med fett
Men ingen har vært der og spist no' ennå
så det må vi se å få retta på
Og nå kommer du og jeg og dompapen
heisan og hopsan og trallalla
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen
heisan og hopsan og trallalla
Han Ola har satt opp et nek på ei stang
og vil gjerne høre en lystelig sang
Han liker både kvittkvitt og trallalla
for nå vil han Ola bli veldig gla
For nå kommer du og jeg og dompapen
heisan og hopsan og trallalla
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen
heisan og hopsan og trallalla ~
Alf Prøysen
~ Rimfrost og mild himmel ~
~ Himmelen kom
kanskje som dagen tilfeldig
med blekt blått lys
og milde rolige åndedrag
Rimfrosten kom
kan hende for himmelens skyld
Buskene står og puster hvitt
med frosne duggperler i sitt hår
Himmel og rimfrost møtes
som når to elskende
plutselig møtes på veiene
og sølvbjeller klinger ~
Astrid Hjertenæs Andersen
~ Sov du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser hyasinter.
Ennå er det langt til vår.
langt til rogn i blomstring står.
Sov du vesle spire,
ennå er det vinter.
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn;
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg
solskinnskyss den sender ~
Topeliuz
~ As winter resculptures our landscape,
I am raptured by the still, purity
And silence that awakens my soul and stirs my spirit.
Jorunn, may the warmth of your heart prevent any chill this winter.
~aRvn
~ It was in the midst of winter
I finally found there was within me
an invinsible summer ~
Albert Camus
~ Duett ~
~ Med din sang strømmer varmen inn
Bringer vår til et frossnet sinn
Gjennom is finner sangen vei
Til en elv dypt inni meg
Isen går, elven våkner opp
Flommens kraft fyller sinn og kropp
Først som gråt fra et kildevell
Inne i deg selv som bryter fri
Og nå er fossen fri og vill
Som dansere av ild, en mektig strøm
Vi er ett, med varmen i vårt blod
Med styrken i vår tro i en sang
Våg å gi, slippe våren løs
Sangen bor under alt som frøs
Flommen går i et fossefall
Våren i krystall bryter frem
Og nå er fossen fri og vill
Som dansere av ild, en mektig strøm
Vi er ett, med varmen i vårt blod
Med styrken i vår tro i en sang
Fri som flammer i en dans
Duett i sinn og sans for første gang
Vi er ett med varmen i vårt blod
Med styrken i vår tro i en sang
I en sang ~
~ Press Picture To Return To Menu ~
Site copyright