Skriv inn søkeordene dine Send søkeskjema

Waterhouse

~ The Season of Summer ~

~ Summer ~

~ Let us go into the fields, my beloved,
for the Time of harvest approaches,
and the sun's eyes Are ripening the grain.
Let us tend the fruit of the earth,
as the Spirit nourishes the grains of Joy
 from the Seeds of Love, sowed deep in our hearts.
Let us fill our bins with the products of Nature,
as life fills so abundantly the Domain of our hearts
 with her endless bounty.
Let us make the flowers our bed, and the Sky our blanket,
and rest our heads together Upon pillows of soft hay.
Let us relax after the day's toil,
and listen To the provoking murmur of the brook  ~

Kahlil Gibran

~ Å se en sommersky er poesi
Som aldri kan bli skrevet ned
Det bare flyr forbi ~

Inger Hagerup

~ I juli blomstret valmuene. De hadde noe som ikke kunne tegnes

og ikke kunne males. Det var noe som var altfor menneskelignende ved dem.

Hun skrev det ned på papir:

Det er den ville sanseberusende kjærlighets blomst.

Valmuens farve kan ikke males med pensel, ikke sies i ord.

Og over de store, enkle bladene har de lyse støvdragere drysset sitt støv -

som matt gull på skinnende silke.

Og den er vakrere enn alle de roser og hyasinter fra Stambuls haver.

Bød man meg millioner, den ble dog hos meg i glasset,

for i den er der noe av solen og noe av underverdenens mørke,

og den er deiligere enn alt annet på jorden.

Den er som et skinn av en kjærlighet jeg en gang hadde,

og som ennu brenner og banker meg i brystet,

men som skal skjules innerst der inne til min død.

Men da vil jeg stige ut av verden med min valmue i hånden -

og den vil føre meg vidt ut efter solens stråler

og dypt ned i det mørkeste mørke ~

Jens Bjørneboe

~ Evig sommer ~

~ Kan du da lignes med en sommerdag?
Mer mild og kjærlig er ditt vesens makt.
Hver maiknopp frykter stormens åndedrag,
og alt for kort er sommerens kontrakt.

 For hett kan himlens flammeøye bli, 
dens gull kan skjules bak en mørkets mur.
 Alt skjønt er kun en gjest som drar forbi,
all pynt blir ribbet av en streng natur.

 Men evig skal din sommerstund bestå 
 i tidløs skjønnhet! Selve døden vet
at han kan aldri nå deg med sin ljå,
fordi du bor i diktets evighet.

Så lenge bryst kan ånde, øyne se, 
skal dét ha liv - og du få liv av det ~

William Shakespeare

~ Sommernetter og stille vann og uendelig stille skoger.

Intet skrik, intet fottrinn fra veiene,

mitt hjerte var fullt som av dunkel vin ~

F. Pan av Knut Hamsun

~ Et felt av hvitveis har lagt seg til på en hylle,

som et minne om disse dagene ~

Ferdinand Finne

~ Her står vi nå andektige foran en slitt blå dør,

og vi vet ikke hvor den fører. Låsen er treg.

Vi hører hvordan den knirker.

Den vil ikke gi etter, den er gammel og rusten.

Døren vil ikke opp.

Og her, foran denne forseglede blå døren, slås vi unektelig av tanken;

Hvem var det som sist gikk gjennom denne døren?

Hvem låste den sist? Hva skjuler seg bak den?

Det siste spørsmålet er det eneste vi vil få svar på.

For nå gir låsen etter! Døren glir langsomt opp.

Vi har funnet Sommerrommet ~

F. Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe

~ Den prektigkledde sommerfugl
er fløyet fra guds hånd
Han ga den gyldne ringer
og røde purpurbånd

Han lærte den å flyve høyt
høyere enn jeg er
Den har nok fuglens lyster
men ei dens dun og fjær

Og alle verdens mennesker
og alle konge bud
Ei gjøre kan en sommerfugl
Det kan alene gud ~

Henrik Wergeland

~ Sønnavindsvalsen ~

~ Og jinta sa te sønnavind: Rør itte sløret på hatten min

For den lyt vara rein og pen så je kæin få møte min elskede venn

I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Og jinta kom i sønnavind: Og sto som ei rose for gutten sin

Hæin lange ut en kraftig arm Og røske så inn tel sin bankende barm

I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Og jinta gikk i sønnavid og svinse og svænse i stasen sin

På kryss og tvers og så på skrå, så hu sku vær sikker på æille fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Og dæinsen gikk i sønnavind, og jinta vart kaste i ringen inn

Blæint kvae, bar og beksømskor, der kunne du skimte det flakse og for

En hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Og dagen kom med sønnavind før hu kunne sleppe frå guten sin

Hu smaug seg fram så stilt på tå og håpe så inderlig ingen fekk sjå

En hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Og jinta sov med smil på kinn og drømte så deilig om gutten sin

Hu vogga seg i søvnen inn, og ute på klesnora vogga i vind

En hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen

Alf Prøysen

~ Hvad lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær
Klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
Og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind
Kan hende vente på et brev
Be prestekravene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg

Men ennå ikke kjenne deg ~

Inger Hagerup

~ Det blir atter sol og sommer
det blir liv i dal og fjell
Lille vennen min jeg kommer
opp til seteren i kveld
Når en sang for deg jeg synger
med din stemme øm og varm
Og små furutrær de gynger
vil jeg hvile ved din barm ~

~ Det var bare en sommerstorm. Neste dag var den over.

Dønningen gikk ennå med dur og dønn om de ytterste holmene,

Men utover dagen sank lyden ned til vanlig godværsnynn ~

Sigurd Hoel

~ Og det er juninatta
høgt over skog og fjell
Og det er grøne lunder
der mørket itte fell
Og itte får je sova
og itte vil je hell

Og det er midnatt-stønna
som har så luftig lin
Og stryk i lyse enger
og dynker dem med vin
Og alle blømer anger
og alle auger skin

Og itte kan je love
og itte vet je bud
For alt som gror og yrer
syg saft og fanger skrud
Je bare lever i det
og kjem på namnet Gud

Og det er gammel-kvenna
som mørkner ved en bekk
Og mæl om folk som fór her
med påså og med sekk
Du søv i natt, du møller
men dotter di er vekk ~

Einar Skjæråsen

~ Jeg vet jeg hadde følelsen av innvielse, av noe hellig.

Av at alt var hellig i meg og omkring meg.

At det duggvåte gresset vi trådte i, blomstene, de gamle ripsbuskene,

havegrinden langt der nede, den bleke månesigden,

hånden hennes, som jeg holdt i min -

At det alt sammen var delaktig med meg i en taus pakt.

At nå begynte livet ~

Sigurd Hoel

~ Vi tar vägen mot stranden
Vi som aldrig setts förr
Att du vågar gå med mig
ifrån trängsel och vin
Det var enkelt för båda
Bara öppna en dörr
Sommarnatten är från
och med nu din och min
Med en suck rullar vågorna in


Ta mej till havet, och gör mej till kung
Kung över sommarn och natten
Sanden är fuktig och kvinnan är ung
Galen av längtan är jag
Dofterna samlas, och luften blir tung
Ta mig till havet och stanna
tills natten blir dag

Kanske något berusad
Fastän glasklar ändå
när ett sinne i taget
fylls av allt jag kan få
Om jag lever imorgon
spelar ingen roll alls
Vi har hört havet spela
våran sommarnattsvals
Jag vill ha dej
när natten ser på

Ta mej till havet, och gör mej till kung
Kung över sommarn och natten
Sanden är fuktig och kvinnan är ung
Galen av längtan är jag
Dofterna samlas, och luften blir tung
Ta mig till havet och stanna
tills natten blir dag ~

~ Det var en vakker kveld.

Det var så grønt og herlig som det bare kan være om sommeren.

Månen var ny, om et par dager ville det være fullmåne.

Ikke et vindpust rørte seg,

men gresshoppene spilte omkring i gresset,

og vannet pludret og nynnet rundt stenene i den vesle elven,

som fløt stille frem fra skogene bortenfor,

og fortsatte gjennom Ringaryd ~

F. Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe

~ En Sommerdag ~

Det var på en dag, det var sol efter regn,

Og det dryppet og glitret fra løvverk og hegn

At jeg gikk meg en tur og tok varsel og tegn

Jeg så frukthagetrær, hvis begynnende bær

Hang i embryoform over hegnet

Og den blomstrende by, lå som svøpt i en sky

Av slik regnbue prakt efter regnet

Det var meg og mitt hjerte evindelig nok

At det atter var sommer og blomster i flokk

Og jeg slo i det regnblanke løv med min stokk

Og min tanke var ren, som en duggvasket gren

Med perler og prismer belesset

Min verden var her, disse blomster og trær

Denne duft, disse solspeil i gresset

Ja, mitt sinn var så rent som et eplemostblad

Men jeg hadde vel hatt et fornyelsens bad

I et dikt, i en drøm, i en rus eller hvad

Og jeg følte det lett, som det spinkle spinett

En gresshoppe spiller i mosen

Min sjel var så fri, som den solmelodi

En humlebi synger for rosen

Og mens insekter svirte i villvinens vegg

Lot jeg være å tråkke på gullhøneegg

Og jeg reddet en orm som gikk vill langs min legg

Mens det summet og sang over blåklokkevang

Ble jeg stående midt i å vandre

Ved hver ny liten veg, var det ondt å si nei

Til den ene, og følge den andre

Og det varte og rakk med å vandre og gå

Jeg ble mere og mere et siv og et strå

På en fruktfager jord under himlen den blå

Hva var stort, hva var smått, der hvor Gud hadde gått

Da Han lærte vår verden å smile

Da Guds sol som et fnugg, så seg speilet i et dugg

Kunne skaperen unne seg hvile

Og jeg tenkte på godtfolks forhånelsestrang

Men hva er vel en kjepp i Guds hjul på dets gang

La oss fortsette ferden med blomster og sang

La oss bortse fra dem som fortegner oss frem

Så forringet, forrådt og forrået

For det dufter av gran, og et sølvaeroplan

Av en gullsmed flyr solblindt mot blået ~

Herman Wildenvey

~ En dag med blomster, en dag med sol
En dag med latter og sang i sindet
en dag med tindrende glans i luften
en dag, da verden imod dig smiler
en maiblank dag

Sid ikke der og hæng i en krog
indpaa dit mørke kammer
Løft dit hoved og kast din bog
og se, hvordan solen flammer
Igaarkveld lærken i lunden sang
idag ranunkelens knopper sprang
nu staar de med gulddun og skinner ~

Wilhelm Krag

~ Vi badet, gikk turer i heien, spilte ringspill på tunet,

hentet post, leste aviser, skrev brever.

Vi hadde ingen verdens ting å ta oss til og måtte finne på det utrolige.

Det var ikke grenser for hva vi fikk gjort.

En ting skjønte vi.

Det er i pausene mellom de store begivenheter,

når verdens store menn går og kjeder seg og ikke vet hva de skal finne på,

at de virkelige tingene blir funnet på,

de som forandrer verdens skjebne.

Kjedsomhet er alle store handlingers mor.

Faren er en farende fant som heter rastløshet ~

Sigurd Hoel

~ O` Gud hav takk for lys og luft
For søndenvind og blomsterduft
Vær priset for de skjønne skjær
Og for det gode solgangsvær
For måkeskrik og måkeegg
For solgul lønn og snehvit hegg ~

~ Alle fugler små de er, kommer nå tilbake
Gjøk og sissik, trost og stær, synger alle dage
Lerka jubler høyt i sky, ringer våren inn på ny
Frost og snø, de måtte fly. Her er sol og glede

Blomster hvite, gule, blå, titter opp av uren
nikker nå så blidt de små, etter vinterluren
Skog og mark i grønne skrud kler seg nå på Herrens bud
Knopper små, de springer ut. Her er sol og glede

Lille søster, lille bror, kom så skal vi danse
Plukke blomster så til mor, mange, mange kranse
Synge, tralle dagen lang, kråkestup og bukkesprang
Takk, O Gud, som enn en gang gav oss sol og glede ~

~ Dansen den går ut på Måkeskjær
i lyse sommernetter
Guttene svinger den de har kjær
i nattens friske vind
Det blåser så herlig fra havet der
det skvulper og det skvetter
Badet i lys ligger Måkeskjær
i ild og måneskinn
Småbølger kruser sjøen
blinker som sølv om øen
Trekkspillet låter fra båtene
allting forhekses av låtene
Øynene stråler og kinnen
blusser så varmt i mot vinden
Aldri forglemmer jeg nettene der
utpå Måkeskjær ~

~ O`Spirit of the Summertime
Bring back the roses to the dells
The swallow from her distant clime
The honey-bee from drowsy cells

Bring back the friendship of the sun
The gilded evenings, calm and late
When merry children homeward run
And peeping stars bid lovers wait

Bring back the singing; and the scent
Of meadowlands at dewy prime
Oh, bring again my heart's content
Thou Spirit of the Summertime ~

William Hallingham

~ Syng kun i din ungdoms vår

I din lyse sommer

Sangens væld fra hjertet går

Og til hjertet kommer

Engang dine ungdoms kvad

Vil når høsten kommmer glad

Tone dig i møte

Håret gråner,sangens elv

Flyder mer stille

Rinder før du ved det selv

Ut i mindets kilde

Sødt er da hvert ungdoms kvad

Som en røst vemodig glad

I de tause lunde ~

~ Forvillande er livet
Fullt og rikt
Som solvarme frukter i frodig lauv
Ein brennande seinsommardag
Berre å rette hendene ut
Ta, løfte mot munnen
Frukter som sprutar av saft
Lik sprengfylte morsbryst
Enno før leppene når dei

For deg er graset mjukt
Og varm er sanden som eig ditt avtrykk
Ei stund mellom fjøre og flod
For deg brusar bølgja mot stranda
Kom, sval deg i mitt fang
Varmen du gir meg
Får du snart att i den lange
Kvite brenning av sol
Som slår kring din leande kropp
Når du spring inn att mot land

Forvillande er livet
Du går, og ein kastevind brått
Femner deg midt på vegen
Blæs kjolen i kvervlar kring deg
Tek pusten ifrå deg, og fyller
Bringa med lått og med lausrivne rop
Og auga med brå tårer
Du ler og du græt for vinden

I neste sekund er han borte
Du glattar på hår og klær
Og går på vegen som før
Som før, men ikkje den same
Aldri den same frå stund til stund
Er du, i livsens hender ~

Halldis Moen Vesaas

~ Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det

Då skal vi vandra i saman ute

Under dei lauvtunge tre, under dei lauvtunge tre

Så skal vi vandra i saman ute, der blomar i graset står

Vi skal ikkje sove bort sumarnatta, som kruser med dogg vårt hår

Som kruser med dogg vårt hår

Og kjenna at vi er slekt med jorda, med vinden og kvite sky

Og vita at vi skal væra samen, like til morgengry, like til morgengry

Vi skal ikkje sova fra høysåtesangen, og grashoppspelet i eng

Men vandra i lag under bleikblå himlen, til fuglane lyfter veng

Bleikblå himlen, til fuglane lyfter veng ~

Lygre/ Tveitt

~ Og så det grønne starr

O, den, glinsende, grønne tone,

Det ville hviske, rasle, skjelve slik

I en varmedis,

Ingen smykket dronning eller drone

Ville skremme fluene

Med det grønne drageblikk

Og sverme over blomstene -

De luftige, svingende;

Med små flagrende

Regnbuer på vingene ~

Jean Ingelow

~ Celebrate The Season of Summer ~

~ Press Picture To Return To Menu ~

Site copyright