~ Spring ~
~ Come, my beloved; let us walk amidst the knolls,
For the snow is water, and Life is alive from its Slumber
and is roaming the hills and valleys.
Let us follow the footprints of Spring
into the Distant fields, and mount the hilltops to draw
Inspiration high above the cool green plains.
Dawn of Spring has unfolded her winter-kept garment
And placed it on the peach and citrus trees;
and They appear as brides in the ceremonial custom
of the Night of Kedre,
The sprigs of grapevine embrace each other like Sweethearts,
and the brooks burst out in dance Between the rocks, repeating the song of joy;
And the flowers bud suddenly from the heart of Nature,
like foam from the rich heart of the sea.
Come, my beloved; let us drink the last of Winter's Tears from the cupped lilies,
and soothe our spirits With the shower of notes from the birds,
and wander In exhilaration through the intoxicating breeze.
Let us sit by that rock, where violets hide;
let us Pursue their exchange of the sweetness of kisses ~
Kahlil Gibran
~ Å, denne vårens elskov ligner
I omskiftelighet en aprildags glans
Først kler den seg i skjønnhet
Som en sol
Men brått er allting gjemt
Av skyers dans ~
William Shakespeare
~ i belong to springs that come
to flowers blooming
and bringing summer sun
i run through fall in leaves
to winter snowing
and cold bringing warm hearts
together knowing all we share
in coming seasons
are all the reasons i am living ~
warm hearts together...
copyright. jim cole 12.30.2007
~ Jeg ser fra mitt vindu to store trær bøie sine første utsprungne,
spedt grønne grener mot hverandre.
I bakgrunden mellem dem hvelver sig frukthavens sorte topper
som en mørk bakke mot en kveldshimmel
stripet forneden av røde solnedgangsskyer,
Og over dem igjen svære sortblå skymasser
som løfter sig høit opp under hvelvet,
og liksom bereder sig på å ta makten over den tidlige vårnatt ~
Alf Larsen
~ Jeg ligger bare her og gror
Og drikker vann og spiser jord
Her er så varmt og mørkt og vått
Her er så fredelig og godt
I natt kom regnet lett på tå
Og banket ganske sakte på
Det hvisket til meg: Lille bror
En vakker dag blir du så stor
At du kan løfte taket vekk
Og i en bitteliten sprekk
Vil hele verden åpne seg
Og sola smile ned til deg ~
Inger Hagerup
~ Det glitrer av sol i den bratte grend
Det dufter av mark og enge
Hvor skulde vel våren ellers hen
Vi ventet jo på den så lenge
Jeg elsker den vår som du knapt kan se
En blomst som sprang ut i den kolde sne ~
Arnulf Øverland
~ No brusar bekk, no glitrar elv
Og fossen ropar ør
Så bjørkene på stranda skjelv
Og rister sine slør
Det sit ein fugl i kvart eit tre
Og syng av hjartans trong
Når sol går opp, når sol går ned
Er verda full av song
Det gror i snøvåt, solvarm jord
Det grønkar i kvar krå
Stutt tid har våren her i nord
Så han må skunda på
Snart blømer alt, få blåe hav
Til opp mot steingrå tind
For kvar ein lovnad våren gav
Skal sommaren fri inn ~
Halldis Moren Vesaas
~ Sound the Flute
Now it's mute
Birds delight
Day and Night
Nightingale
In the dale
Lark in Sky
Merrily
Merrily Merrily to welcome in the Year
Little Boy
Full of joy
Little Girl
Sweet and small
Cock does crow
So do you.
Merry voice
Infant noise
Merrily Merrily to welcome in the Year
Little Lamb
Here I am,
Come and lick
My white neck.
Let me pull
Your soft Wool
Let me kiss
Your soft face
Merrily Merrily we welcome in the Year ~
~ Blant spirende skudd
Hvor mai bringer bud
Og dekker til marken
I helligdagsskrud
For å kåre en vinner
I edel strid
Se hagtornbuskens
Milde blomstringstid
Som kledd
i en hvit og vakker pryd
Fyller det lekende øye
Med maimånedens fryd ~
Chaucer
~ Jeg gir meg over til de grønne sletter
De lange myke linjene som bølger
og rider med sitt spirekorn i vinden
Jeg bøyer meg for vårens unge bjerker
som er så smale og så danselette
mot graners dragende mysterium
Jeg ser dem godt. Den nye sommers kyr
som gresser stille under hedningmånen
Den sorte hoppen som står vakt i gresset
for vårens barn. Den fløyelsbrune folen
Og du min elskede som deler med meg
din vår, ditt åndedrag og dine drømmer
vil møte meg i dette høye lyset
Hvor alt av kjærlighet er dypest sammen ~
Astrid Hjertnæs Andersen
~ Jeg velger meg april
I den det gamle faller
I den en ny får feste
Det volder litt rabalder
Dog fred er ei det beste
Men at man noget vil
Jeg velger meg april
Fordi den smelter, feier
Fordi den smiler, smelter
Fordi den evner eier
Fordi den krefter velter
I den blir somren til ~
Bjørnstjerne Bjørnson
~ Rør ikke ved mitt hjerte i dag
Våren har gjort det alt
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt
Bølger av nederlag og savn
Trodde jeg det var borte
Si ikke noe. Nevn ikke navn
Våren har nettopp gjort det
Noe har våknet. Det svir av seg selv
Verre enn sult og tørst
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld
Våren har vært her først ~
~ Ja visst gör det ont när knoppar brister
Varför skulle annars våren tveka
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka
Höljet var ju knoppen hela vintern
Vad är det för nytt, som tär och spränger
Ja visst gör det ont när knoppar brister
Ont för det som växer
och det som stänger
Ja nog är det svårt när droppar faller
Skälvande av ängslan tungt de hänger
Klamrar sig vid kvisten, sväller, glider
Tyngden drar dem neråt, hur de klänger
Svårt att vara oviss, rädd och delad
Svårt att känna djupet dra och kalla
Ändå sitta kvar och bara darra
Svårt att vilja stanna
och vilja falla
Då, när det är värst och inget hjälper
Brister som i jubel trädets knoppar
Då, när ingen rädsla längre håller
Faller i ett glitter kvistens droppar
Glömmer att de skrämdes av det nya
Glömmer att de ängslades för färden
Känner en sekund sin största trygghet
Vilar i den tillit
som skapar världen ~
Karin Boye
~ Nu grönskar det i dalens famn
nu doftar äng och lid
Kom med, kom med på vandringsfärd
i vårens glada tid
Var dag är som en gyllne skål
till brädden fylld med vin
Så drick, min vän, drick sol och doft
ty dagen den är din
Långt bort från stadens gråa hus
vi glatt vår kosa styr
Och följer vägens vita band
mot ljusa äventyr
Med öppna ögon låt oss se
på livets rikedom
Som gror och sjuder överallt
där våren går i blom ~
~ En vår er kommet så mildt og stille
Med drømmedufte om mark og vang
På sølvstreng klimprer den friske kilde
Og full av sødme er fuglens sang
Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore
Jeg plukker mandstro og jomfrusko
Men blodet brænder i mine årer
Mitt lille hjerte har ingen ro
Jeg synger ikke, jeg danser ikke
Det er så meget jeg ikke når
Er jeg bedrøvet? Jeg ved det ikke
Jeg drømmer bare, og tiden går
Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore
Jeg plukker mandstro og jomfrusko
Snart kommer prinsen fra eventyret
Mon da mitt hjerte kan finde ro ~
Sigrid Pedersen
~ Gjennom regnbuens glans
Ser jeg himmel og hav
Smelte sammen i soloppgang
Og mens tankene flyr
Våkner sanser til liv
Og jorden nynner sin egen sang
Jeg vil danse mot vår
Kjenne hud møte hud
Være ung i et nyfødt år
Kjenne liv i min kropp
Fra en sol som står opp
Være ung, jeg vil danse mot vår
I en blomstrende eng
Vil jeg vandre av sted
Og la sansene finne vei
Jeg har vårkjolen på
Vinden stryker meg nå
Jeg byr deg en vals
Kom og dans med meg ~
Rolf Løvland
~Der Fotlandsfossen bruser, i den stille natt
Og månen står og lyser, mellom berg og dal
Og fossekallen synger sin egen melodi
Der Fotlandsfossen bruser, Sin egen melodi
Ved fossen står står en mølle, men den er stille nå
Den tiden er forsvunnet, det er jo bare så
Men med dens mange minner, det dukker ofte frem
Men elven den skal leve og fossen likeså
Og nå når våren kommmer er den lik som nå
Når solen den seg senker i havet langt der vest
Der Fotlandsfossen bruser, den spiller opp til fest ~
~ Jeg gikk meg ut i skogen
En vårdag i april
Og på en liten stubbe
Tok jeg meg en liten hvil
Der satt jeg musestille
Og hørte våren spille
Det klukka mellom stein og strå
Av tusen bekker små
Og lerka sang så lett og glad
Høyt oppe i det blå ~
Torbjørn Egner
~ Mine ord skulle vera
som dogg um morgonen
glitrande over
skjelvande blome-venger.
Som varme solstråler
over dei rimkvite enger
skulle dei vera.
Som greiner på treet
voggande fyrste vårfugl.
Og liksom drivande skyer
du ser mot ein bakgrunn
av vårblå himmel.
Eg ville dei skulle stå
som ei øy i havet
brenningen bryt imot.
Som ljos gjennom myrkret
visande fárleid
og veg til hamn.
Som ein ljodbøye kling
for farlege skjer,
skulle dei vera.
Stille skulle mine ord vera.
Så stille at du kjende
eit sinn røre seg
og høyrde eit hjarta slå ~
Jan-Magnus Bruheim
~ Det bæres i bleike daga
ei bønn mot dein kalde sno
La leve det frøe som snart ska gro
Kom sommarvind
Å kom sommarvind
Kom sommarvind
Det sættes med valne heinner
en båt mot dein mørke kveill
La vækse mi von over hav og fjell
Kom sommarvind
Å kom sommarvind
Kom sommarvind
Det lyes bak nattstengte døre
Og vintern går og går
La høres ei vise der frosten rår
Kom sommarvind
Å kom sommarvind
Kom sommarvind ~
~ Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn
Og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå
Om vinteren kan man have vel mangt et tidsfordriv
Man kan i sneen trave, å ja, et lystig liv
Men når seg lerken svinger mot sky med liflig slag
På engen om å springe, det er en annen sak
Kom derfor mai, du milde, gjør skogen atter grønn
Og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå ~
~ Press Picture To Return To Menu ~
Site copyright