~ Nature ~
~ Alt er så nær meg
denne velsignede dag
Svaberget ligger
åpent med rolige drag
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
Og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var ~
Inger Hagerup
~ Solens stråler
Spiller muntert over gressets dugg
Og hver en blomst som fikk
Sin friske morgendrikk
Løfter kalken
Og imellem markens bygg og rug
En liten klokke blå
No`n spede toner slå
Hvis du lytter kan du høre hvor det klinger
Fra tusen klokker små som vaier lett i vind
Lytt til de spede toner
Når ved kveld de ringer
Og kaller dyr og trær til aftenbønnen inn
Som barn jeg mangen gang
Har lyttet til din klang
Når i gresset med min mor jeg lekte
Husker jeg
Om dig fortalte hun
Og nynnet så for meg ~
~ Dette diktet skal bare være sig selv.
For jeg har hengt opp et edderkoppspinn rundt i skogene her,
og jeg vet at det er borte alt i kveld, i kveld
når jeg skal ta det ned igjen.
Jeg går fra kvist til kvist og henger opp tråder tynnere enn røk.
Og alt i dag kan jeg gå tvers gjennom dem.
Skogene har drukket det opp
og solskinnet slikker sig om munnen ~
Rolf Jacobsen
~ Bekken går i engen
Bekken godt seg morer nok
Springer over rot og stokk
Og over høye stener
Bekken ler bak grener
Hør den ler i gresset godt
Alt hva der er sort og grått
Kan bekken ikke like
Liten bekk vil gnide
Stenens stygge ansikt hvitt
Vasker den så jevn og tidt
Med bølgene som glider
Ren den blir med tiden
Om den ikke bliver hvit
Den gang stenen trillet dit
Da var den sort og muldet
Nå er den som gullet
Ren som gull jeg også blir
Blott du, lille bekk, meg gir
I hånden kun en dråbe
Jeg kan lenge robe
Bekken gjør dog ikke stopp
Løfter ei en dråpe opp
Og øser meg i hånden
Men på siljevånden
Voksende på bekkens bredd
Hopper liten erle ned
Og dypper hele vingen
Hjelp deg selv, er tingen
Det har jeg av fuglen lært
Bekken har meg vann forært
Men selv jeg må nok ta det
Nå kan fuglen jage
Rundt i himmelen med lyst
Se, hvor strålende dens bryst
De friske vinger fører
Jeg som den vil gjøre
Hånden vil jeg dyppe ned
Vaske den og ansikt med
Så det tar ingen ende
Så tør jeg det vende
Freidig dit hvor fugler flyr
Se, om ei blant himlens sky'r
Jeg kan små engler kjenne
Milde blikk de sender
Når de ser at jeg er ren
Som den klare edelsten
Som kan i mørket brenne ~
Henrik Wergeland
~ Løvetannens Bønn ~
Blås på meg, barn!
Fang mine stigende stjerner
Og kikk på min gule sol
- Som brenner i gressets
Grønne himmel -
Med alle de undrende øyne
La de små barn komme til meg
For de vet ikke hva ugress er ~
Harald Sverdrup
~ Av og til satt de sammen ved loftsvinduet
Og så opp i den blå himmelen
På det nakne kastanjetreet som glitret av dugg
På måkene og de andre fuglene
Som funklet som sølv
Der de suste gjennom luften ~
F. Anne Franks Dagbok
~ Jorda syng i veven min
Lutande kornaks i seinsommarvind
Mandelblom, bøk og oliventre
Berg som søv under purpursky
Doggdropars morgongåve til grasstrået
Og mildt angande vårregn
Og jorda syng
Og steinane syng
Men aldri blir veven ferdig ~
Åse Marie Nesse
~ Du skal itte trø i graset
Speda spira lyt få stå
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå å tenkje på
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå
Du skal itte røre reiret
reiret er e lita seng
Over tynne bån brer erla
ut sin vàre varme veng
Pipet i den minste strupe
skal bli kvitring over eng
Du skal itte sette snurru
når du ser et hara-spor
Du skal sjå deg for å akte
alt som flyg og spring og gror
Du er sjøl en liten vek en
du treng sjøl en storebror ~
Einar Skjæraasen
~ There Is Nothing Like Nature ~
~ Måtte vi engang lære å elske
Akte og ære den deilige jord
Bøye vårt hode ved solrenningstide
Knele og takke for livet som gror ~
Arne Paasche Aasen
~ Press Picture To Return To Menu ~
Site copyright