Skriv inn søkeordene dine Send søkeskjema

Mona Salo

~ En Skapende Kraft ~

~ Første gangen jeg så maleriene til Mona Salo, slo det meg hvordan hun som kunstner ,  evnet å  formidle spirituelle elementer, og hvordan hennes særegne bruk av farger  forsterket  denne opplevelsen. Salos bilder gir meg som individ og menneske , følelsen av noe evig.  En anelse av noe bortenfor tid og rom.  En påminnelse av  en vakker  tilstedeværelse utenfor, og kanskje også  inne i, oss selv.  Mona Salo har en sjelden evne til å fange og gjenskape  en dimensjon, som er usynlig for de fleste av oss. Hun inviterer generøst  sitt publikum til å dele sin sjeldne sanselighet og sin opplevelse,  gjennom sin karakteristiske skaperevne og sitt  universelle uttrykk ~

~ Visdommen åpenbarer seg mens man vandrer.

Men vær forberedt på at det du lærer kan være midlertidige sannheter,

som skrift i sand før bølgen skyller den bort ~

Fra Øyet som ser / Prolog av Julie Werner

Skytsengelen

~ Jeg er fuglen som banker på vinduet til dig om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite
blomstene som lyser for den blinde
Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralenes tårn.
Tanken som plutselig faller ned over dig midt på dagen
og fyller dig med en besynderlig lykke
Jeg er en du har elsket for lenge siden
Jeg går ved siden av dig om dagen og ser ufravendt på dig
og legger munnen på hjertet ditt
men du vet det ikke
Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme dig mere ~

Rolf Jacobsen

~ Det lysnet ute, himmelen var malt med penselstrøk av gull, og landskapet som strakte seg for våre føtter, glitret nyvasket av regnet. Vi fløy over daler og åser og dalte til slutt i skogen med de gamle sequoiaene, hvor den lette vinden sukket mellom grenene, og en dristig fugl trosset vinteren med sin enslige sang. Paula pekte på bekken, jeg så friske roser ligge strødd ved bredden, og et hvitt pulver av kalkhvite knokler på bunnen, og hørte tonene fra tusener av stemmer som bruste mellom trærne. Jeg kjente at jeg sank ned i det svale vannet og skjønte at reisen gjennom smerten endte i et absolutt tomrom. Idet jeg løstes opp, så jeg som i en åpenbaring, at dette tomrommet er fyllt av alt det som universet rommer. Det er intet og alt på en gang. Sakramentalt lys og uutgrunnelig mørke. Jeg er tomrommet, jeg er alt det som er til, jeg er i hvert blad i skogen, i hver duggdråpe, i hvert fnugg av aske som vannet fører med seg. Jeg er Paula og jeg er også meg selv, jeg er intet og alt det andre i dette livet og i andre liv, udødelig. Farvel, Paula, kvinne.Velkommen, Paula, ånd ~


Fra "Paula" av Isabel Allende

~ Og himmelen åpnet seg, og hun så en stige av blinkende gull

som rakk fra himmelen og helt ned til jorden

Engler med palmegrener i hendene knelte på trinnene

og øverst stod et lite barn i skinnende hvit skjortel

med et forunderlig lys strålende om pannen

Og mens barnet langsomt gikk nedover til henne

brøt det løs et helt vær av klokkeklang

som jublet fra alle de klokker som var til

Englenes lovsang vokste til et kor så mektig

at Sonja syntes det måtte høres over hele jorden

Og se, der kom julestjernen dalende som en deilig, blinkende sol

Og med all himmelens herlighet skinnende om seg

Sonja reiste seg og gikk barnet i møte med åpne armer

nesten blendet av det skjelvende lyshavet som strømmet mot henne

Da barnet tok stjernen og la den i hendene hennes

var det som om skogen sank under henne

og hun så like inn i Guds strålende himmel ~

Sverre Brandt

~ Solen skinte mykt inn mellom bladene, og laget magiske solflekker som danset mot trestammen. Vinden suste lett i tretoppene da Robin nølende begynte; "Jeg har tro på at man skal strekke seg etter, å aldri slutte å være glad i et menneske", sa hun forsiktig. "Man skal ikke være redd for å favne mennesker selv om de gjør urett. Å være ufeilbarlig, er jo uforenlig med det å være menneske ~

Fra "Øyet som ser" av Julie Werner

~ Et liv med bare lykke ville være uutholdelig

Lykken bærer lidelsen i seg

Finn en mening med lidelsen din

Du kan ikke forandre det som allerede har hendt

Du kan selv bestemme hvordan du vil ta det som har hendt

Del sorgene dine med en venn

Alt som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere ~

Jan V. Johanessen

~ Det er en legende om en fugl som synger en eneste gang i livet,

Skjønnere enn noen annen skapning i hele verden.

Fra den forlater redet, søker den en tornebusk,

Og får ikke rast eller ro før den har funnet en.

Da slår den opp sine triller mellom de grusomme grenene

Og spidder seg på den lengste, skarpeste tornen.

Og idêt den dør, hever den seg over sine egne kvaler

Og synger vakrere enn lerken og nattergalen.

En eneste, uovertruffen sang, med livet som innsats.

Men hele verden stanser og lytter,

Og Gud smiler i sin himmel.

For det beste kan bare frembringes med stor smerte

...Så sier i alle fall legenden ~

F. Tornefuglene

~ Vi mennesker lever i vår egen lille glassboble som vi ser ut av. Vi ser andre glassbobler, og aner at det er mer utenfor vår egen. Du har oppdaget mye utenfor din glassboble som gjør deg bedre istand til å sette pris på det som virkelig betyr noe i livet. Det å bry seg om andre, og vise dem hvor verdifulle de er.
Når du er helt i øyeblikket, ser du bakover på det som har skjedd, og forover på det som skal skje. Da har du fanget evigheten.
Vi mennesker er som vann i hvert vårt vannglass, som står i strandkanten. Vi ser ikke glasset, men merker begrensninger. Når vi dør, sprekker glasset, og vi blandes med vannet i havet. Grenseløst ~

Skrevet av Bård fra bloggen "Veggavisen"

~ Den gang jeg levde, sa den døde kvinnen

Da var jeg bare meg og ingen annen

Nå er jeg havet, himmelen og vinden

Du føler stryker deg så svalt om pannen

Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke

Jeg var meg selv for heftig og for meget

Nå ser jeg deg med det store blikket

Som solen modner kornet med på neget

Det var for trangt i rommet og i tiden

Men døden er så åpen og så stille

Og alt har hendt for lenge siden

Av disse altfor mange ting jeg ville

Og når du kommer etter, hvisket kvinnen

Da skal jeg vente i den svimle svingen

Bak havet og bak himmelen og vinden

Der vi skal være evige og ingen ~

Inger Hagerup

~ Den mätta dagen, den är aldrig störst
Den bästa dagen är en dag av törst
Nog finns det mål och mening i vår färd
Men det är vägen, som är mödan värd
Det bästa målet är en nattlång rast
Där elden tänds och brödet bryts i hast
På ställen, där man sover blott en gång
Blir sömnen trygg och drömmen full av sång
Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr
Oändligt är vårt äventyr ~

Karin Boye

~ Etter en tid settes de fleste forhold på en alvorlig prøve

Vindpustet som blåser ut lyset, får bålet til å flamme opp

Kjærlighet trives i frihet

Et menneske som ikke er fritt

Har du allerede mistet ~

Jan V. Johanessen

~ I svaberger er du

I bjerken er du

Du er før bjerken, før svaberget

I lagunen er du og i verneskogen

Allestedsnærværende er du før all tid ~

Ferdinand Finne

~ Sjelen min åpnet seg, og alle sjelens fugler fløy ut i skogen. De tok plass i buskene rundt oss for å bivåne det magiske øyeblikket. Og tiden stoppet å ha noen betydning. Hennes sjels fugler var mer tilbakeholdne, men de må ha kjent dette spesielle suget. En lengsel de ofte hadde kjent. Et savn etter noe de ikke husket. Etterhvert trippet også de ut av sitt trygge rede. De løftet vingene sine mot himmelen og fløy gjennom luften. De danset rundt hverandre i elegante svinger, og blandet seg med fuglene fra min egen sjel ~

Fra "Øyet som ser" av Julie Werner

~ Den høie intelligens er ingen gåde,

men visdommen i det umælende.

Mest forundrer mig stenens liv,

for jeg kan se at også den lever.

Sove som en sten! Uttrykket er meget bedre enn man tror.

Urstoffets søvn - hvilken veldig ånd må ikke bo i det,

og hvor må dens søvn være dyp og lang ~

Alf Larsen

~ Og livet sender oss disse opplevelsene. Innsikter som først er smertefulle, og som vi kanskje forbanner, men som senere kan vise seg å være velsignelser i forkledning. Og min erfaring er at det ble lettere å akseptere hva som skjedde, når jeg så hvor det førte meg. Jeg er der jeg skal være. Og noen byrder skal man bære ~

Fra "Øyet som ser" av Julie Werner

~ Liten sa:
Men når vi er døde og borte,
kommer du til å være glad i meg da?
Fortsetter kjærligheten?
Stor holdt rundt Liten,
der de sto og så ut i natten,
på månen i mørket
og de blinkende stjernene.
 - Liten, se på stjernene,
som de skinner og gløder.
Noen av stjernene døde for lenge siden,
 men fortsatt stråler de på aftenhimmelen,
 for du skjønner det, Liten,
at kjærligheten er som stjerneglansen,
 den slukner aldri ~

~ Ikke før veven har stilnet
Og skyttelen sluttet å gå
Vil Gud trekke teppet til side
Og la oss riktig forstå
At også de mørke tråder
som de lyse bånd
Var helt nødvendig for mønstret

 i Mesterens  mektige hånd ~

Dyrenes sinn

~ Hør suset av løv som faller

lytt, og hør at dyrene kaller

deg inn i sitt sinn

Det er umulig, helt utrolig

men hva vet du, ikke vær urolig

åpne slusene, og slipp sansene inn

Vandre uten å vike

inni dyrenes rike

denne skogen som de kaller sin

Føl sjelen i skogen så god

kjenn at hjertet ditt faller til ro

stille rus, som av årgangsvin

Beveg deg i dyrenes sinn

du vet de vil slippe deg inn

Føl hva de føler, se hva de ser

- og vær aldri bare menneske mer ~

Mona Salo

~Skogene, disse levende domkirker rundt omkring på jorden,

fyller mitt sinn med den dypeste andakt.

Der ser jeg ånderne i arbeide,

og derfra ser jeg Gud på sin strålestol følge deres værk ~

Alf Larsen

~ Kjødet, materien, tingene -

alt du tror er Alt,

er bare aske;

varm hvit aske

som holder Åndens ild

levende

den korte natta

mellom to evigheter

av ufattelig lys ~

Hans Børli

~ Det går flere røde tråder gjennom Mona Salos bilder. Det mest fremtredende trekket er en lengsel etter noe utenfor henne selv. Tiden som går og skifter ut landskaper, er et annet. Bildene hennes preges også av en åndelig dimensjon. Hun har klart å gripe, og uttrykke Skaperens tilstedeværelse og kjærlighetsbudskap til det skapte og det fødte, noe som mange ikke er forunt å se.

Mona Salos pensel synger en sang. Noen ganger i et orkester av fargesprakende flater av rødt eller blått, andre ganger med duse toner i en skyggeverden av mystikk ~

T.A.Hansen Bye

~ Mona Salo selger sin kunst gjennom eget galleri,

FineArt, ArtDanish og ArtSwedish ~

Besøk Galleriet til Mona Salo her:

Galleritunet

Paintings Mona Salo copyright.

Texts by Julie Werner copyright by the author.

~ Press Picture To Return To Menu ~

Site copyright