Skriv inn søkeordene dine Send søkeskjema

Anderson

~ The Season of Fall ~

~ Autumn ~

~ Let us go and gather grapes in the vineyard
For the winepress,
and keep the wine in old Vases,
as the spirit keeps Knowledge of the Ages in eternal vessels.
Let us return to our dwelling,
 for the wind has Caused the yellow leaves to fall
and shroud the Withering flowers
that whisper elegy to Summer.
Come home, my eternal sweetheart,
for the birds Have made pilgrimage to warmth
and lest the chilled Prairies suffering pangs of solitude.
The jasmine And myrtle have no more tears.
Let us retreat, for the tired brook has Ceased its song;
and the bubblesome springs Are drained of their copious weeping;
and Their cautious old hills have stored away
 Their colorful garments.
Come, my beloved; Nature is justly weary
And is bidding her enthusiasm farewell
With quiet and contented melody ~

Kahlil Gibran

~ Neste dag blåser det kraftig

Tretoppene vaier fram og tilbake i vindkastene

Mindre grener faller til bakken

Ada`s lange kjole flagrer vilt

Flora`s mindre kappe står ut bak henne

Fugler flyr uten kontroll

De blir feiet opp i vindkastene

Og deretter trukket ned igjen ~

F. Piano by Jane Campion

~ Hvor godt efter alle de lyse netters pine,

en dyster høstkveld nede på stranden å gjennemstrømmes av mørke og blest!

Havet vandrer igjennem dig med sine hvite skumtopper,

og du føler det som om saltets karske kraft blev din.

Saltet er kaos` sjel,

Verden er evig frisk på bunden ~

Alf Larsen

~ To Autumn ~

~ Season of mists and mellow fruitfulness,
Close bosom-friend of the maturing sun;
Conspiring with him how to load and bless
With fruit the vines that round the thatch-eves run;
To bend with apples the moss’d cottage-trees,
And fill all fruit with ripeness to the core;
To swell the gourd, and plump the hazel shells
With a sweet kernel; to set budding more,
And still more, later flowers for the bees,
Until they think warm days will never cease,
For Summer has o’er-brimm’d their clammy cells.

Who hath not seen thee oft amid thy store?
Sometimes whoever seeks abroad may find
Thee sitting careless on a granary floor,
Thy hair soft-lifted by the winnowing wind;
Or on a half-reap’d furrow sound asleep,
Drows’d with the fume of poppies, while thy hook
Spares the next swath and all its twined flowers:
And sometimes like a gleaner thou dost keep
Steady thy laden head across a brook;
Or by a cyder-press, with patient look,
Thou watchest the last oozings hours by hours.

Where are the songs of Spring? Ay, where are they?
Think not of them, thou hast thy music too,—
While barred clouds bloom the soft-dying day,
And touch the stubble plains with rosy hue;
Then in a wailful choir the small gnats mourn
Among the river sallows, borne aloft
Or sinking as the light wind lives or dies;
And full-grown lambs loud bleat from hilly bourn;
Hedge-crickets sing; and now with treble soft
The red-breast whistles from a garden-croft;
 And gathering swallows twitter in the skies ~

John Keats

~ August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelig milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet ~

Einar Skjæraasen

~ Drink a Taste to Dionysus

The God of Wine and Ecstasy

The Son of the Moon

Gather with Friends To Celebrate the Day

With a bottle of Good Wine and Good Cheer

Catch The Moon`s reflection in your cup and raise it up in Salutation

Now drink in Her Essence and feel the Presence of the God and Goddess ~

~ September - The Harvest Moon - Moon Love ~

~ Parafinlampen brenner ujevnt

og kaster et flakkende skinn over ansiktene deres

Ute får vinden blikktaket til å skramle

Grener slår mot hverandre

og lager en skarp sagelyd

Han lener seg enda nærmere henne ~

F. Piano by Jane Campion

~ Leaf by leaf the roses fall ~

Beth Slater Whitson

~ Hösten är kommen hör stormarna gny

Svanen tar avsked, och svalorna fly

Blomman har bäddat i mossan sin grav

Vågorna brusa på villande hav

Näcken mot klippan guldharpan slår

Skogsbruden fäller sitt grönskande hår ~

O.W.Uddèn

~ Når regnets blanke tårer

Hviler i høstgult løv

Står jeg ved min dør

I håp om å høre et rop

Mitt eget navn

Og jeg hører et hjerte

Slå rolige slag

På vei mot en ny dag

Men du er som vinden

Og hvem kan vel fange den ~

~ Septembersolen havde hele Dagen

skjult sig bag tunge, sorte Skyer og heftige Regnbyer.

Sommeren havde længe ladet vente paa sig det Aar,

og da den endelig kom, var den trist og kold.

Folk havde nu i det mindste haabet paa

at faa lidtErstatning i et godt Efteraar,

men også dette Haab var bleven skuffet.

September Maaned, der nu snart vor forbi,

havde kun bragt Regn og Storm,

og om kort Tid vilde Vinteren staa for Døren ~

E.A. Rowlands f. Barbaras Lykke

~ Den tunge sydost og de dystre skyer mot kvelden, i hastig flukt over himmelen.

Havet kullsort med enkelte hvite glimt...

Det er høst, og det rører opp i gamle minner i mig

som forekommer mig eldre enn min egen tilværelse.

Jeg ser inn i noe som var i begynnelsen av alle ting.

Denne sydost, min Gud, hvorfor skapte du den,

og hvad hadde den å si mig her på en jordisk strand?

Søndenvinden forstod jeg og nordenvinden, vestenvinden og østenvinden

- men denne mørke, våte sydost...?

Alf Larsen

~ Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen 
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange 
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun mennesket tykke
skjerf og luer og røk ut av 
munnene - og røk ut av pipene
på husene også - og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader.

Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster fargene opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen - og menneskene får tynnere klær og varme 
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.

Så kommer sommeren, og sommeren er en 
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvitt og gult
og blått - han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han 
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer - og på badestrendene 
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

Men dypt, dypt inne i skogen, på et
litt hemmelig sted - der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å 
komme tilbake.
Slik går årets tider rundt og rundt 
gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, planter og høster, som henger opp og
tar ned, som pynter og gjør det
vakkert - hver på sin måte
om og om igjen 
om og om igjen ~

Arild Nyquist

~ Høst ~

~ Langs slottets murer vokser vinen vill
Fra vollgraven til tårnets høye kammer
Står borgen svøpt i mørkerøde flammer
I løvets dunkle, underfulle ild

De smale, sorte skyteskår gror til
Og druer modner ved de varme rammer
Om våpenskjoldets hvite sandstenshammer
Bak søylegangens brutte strengespill

Det råtne bunnvann under murens stener
Blir heftig fylt av solens hete rødme
Og se; Der reiser seg et tre av sødme

Og stiger levende i vinens grener
O drueranke! Drue! Form! Figur!
Fullbrakte under av forløst natur ~

Jens Bjørneboe

~ En stor kjærlighet dør aldri, selv om de elskende
 skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter ... Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
 før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig
ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, tidløst i all tid ~

 Stein Mehren

~ Vi väntar på stormen
som ska komma
 för stormar
 tycker vi om
Vi står i vår trädgård 
  och ropar: Kom hit
 stormar, kom
 Men stormen tar
 alltid en omväg
Den svänger
 vid Kalmarsund
Vad hjälper det då
att vi ropar
Kom hit snälla storm
Kom och blås på mig
och min hund ~

 Barbro Lindgren

~The falling leaves drift by the window
The autumn leaves of red and gold
I see your lips, the summer kisses
The sunburned hands I used to hold
Since you went away the days grow long
And soon I'll hear old winters song
But I miss you most of all my darling
When autumn leaves start to fall ~

~ O` havde jeg en Druedrik

Der længe var kølnet i en Hules Kældergange

Hvis Smag var Blomsterduft og grønne Enge

Og solbrændt Fryd og provencalske Sange

O` havde jeg et Bæger, fra hvis Bund

Sydens den ægte Hippokrene flød

Med Perlebobler vinkende på Randen

Med purpurplettet Mund

Så drikkende jeg glemte Liv og Død

Og svandt i Skovens Skyggenat selvanden ~

John Keats

~ You remember, dear, together

  Two children, you and I

Sat once in the autumn weather

  Watching the autumn sky

There was some one round us straying

 The whole of the long day through

Who seemed to say

I am playing At hide and seek with you

And one thing after another

  Was whispered out of the air

How God was a big, kind brother

  Whose home is in everywhere

His light like a smile comes glancing

  Through the cool, cool winds as they pass

From the flowers in heaven dancing

  To the stars that shine in the grass

From the clouds in deep blue wreathing

 And most from the mountains tall

But God like a wind goes breathing

  A dream of Himself in all

The heart of the Wise was beating

 Sweet, sweet, in our hearts that day

And many a thought came fleeting

 And fancies solemn and gay

We were grave in our way divining

  How childhood was taking wings

And the wonder world was shining

With vast eternal things

The solemn twilight fluttered

  Like the plumes of seraphim

And we felt what things were uttered

  In the sunset voice of Him

We lingered long, for dearer

Than home were the mountain places

Where God from the stars dropt nearer

  Our pale, dreamy faces

Our very hearts from beating

  We stilled in awed delight,

For spirit and children were meeting

  In the purple, ample night  ~  

George William Russel

~ Evighetslandskapet.

Der jeg vandret med bestefar som liten - som i en drøm

Nå har han selv gått dit inn for bestandig og blitt en del av det

Jeg kan derfor stanse i alle skoger, på alle sletter og si;

God dag bestefar. Jeg vet at du holder til her inne -

bortenfor mitt blå gangbare blikk -

utenfor mine henders ufattelige rekkevidde - men likevel til stede

Du er i disse trær og koller -

i disse sildrende vann og bekkefar fins rester av dine ben og knokler -

jeg vet det og føler en stor trygghet i ethvert landskap som omslutter meg

En dag vil jeg selv stige inn i det og gjenerobre alle trær

alle bekker og koller - liksom enhver hitfaren før meg har gjort ~

Arild Nyquist

~ Press Picture To Return To Menu ~

Site copyright